Oppfølging, veiledning og vurdering

Hartvig Nissens skole har vurdering og elevoppfølging som satsingsområder. Gjennom et profesjonelt forhold til vurdering og tett individuell oppfølging ønsker vi å bidra til elevenes motivasjon, læring og menneskelige vekst.  Studietid med veiledning og ulike typer elevsamtaler er noen av redskapene i arbeidet for å nå disse målene.

Vurdering i Kunnskapsløftet
   

a)      Underveisvurdering

.

Vurderingen av elever i Kunnskapsløftet er delt i to. Det er et klart skille mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen skal være en del av en prosess som skal foregå underveis i skoleåret, og som har som hensikt å veilede og utvikle eleven mot bedre og mer læring. Denne vurderingen kan gis både med og uten karakter og skal først og fremst være veiledende. Det er svært viktig at alle elever følger opp og er aktive deltakere i en slik vurderingsprosess.

  •  Midtveisvurdering

Midtveisvurderingen er en del av underveisvurderingen og gis som karakter for 1. termin. Karakteren skal da vise nivået på elevens kompetanse så langt i opplæringsløpet.

Karakteren skal følges opp med begrunnelse og veiledning fra faglærer. Denne begrunnelsen og veiledningen kan skje skriftlig eller muntlig gjennom en samtale. Samtalen skal dokumenteres gjennom et skjema som skal underskrives av både lærer og elev.

b) Sluttvurdering

.
Mot slutten av opplæringen i faget skal det gjøres en vurdering av hvilken kompetanse eleven har oppnådd. Denne vurderingen skal munne ut i en standpunktkarakter. Læreren vil her vurdere eleven ut ifra den kunnskapen han/hun har om elevens kompetanse på det tidspunktet karakteren skal settes.
 
Sluttvurderingen skal gjøres mot slutten av opplæringen i faget og kan, bl.a. av praktiske grunner, bygge på deler av underveisvurderingen i de tilfellene der arbeidet med enkelte kompetansemål har blitt avsluttet underveis. Elever som mener at de mot slutten av opplæringen har en høyere kompetanse innenfor ett eller flere kompetansemål som tidligere er avsluttet, skal få anledning til å vise om dette er riktig innenfor de rammer som skolen av praktiske grunner må forholde seg til.  

c)      Tidsfrister og rammer for sluttvurderingen

.

Lærerne skal, i tillegg til i noen tilfeller å kunne bygge på underveisvurderingene, også kunne vurdere elevens sluttkompetanse innenfor en fastlagt periode, som starter med evalueringsdagene i mars/april og går fram til 1. juni. Av praktiske grunner, som både dreier seg om tid nok for lærerne til å vurdere arbeidene og sentralgitte bestemmelser om når standpunktkarakterene skal settes, er det nødvendig for skolen å sette denne fristen. I 2009 starter skriftlig eksamen allerede 19.05 og avsluttes ikke før 05.06. Deretter starter nesten umiddelbart perioden med muntlig eksamen. Karakterene må være satt før elevene får vite hva de er trukket ut i til muntlig eksamen.
 
Det er opp til hver enkelt lærer etter en drøfting med sine elever å gi frister for innleveringer og andre typer evalueringssituasjoner både i underveisvurderingen og i sluttvurderingen. Det er elevenes ansvar å levere i tide. Elever som ikke leverer i tide eller ikke møter opp på avtalte vurderingssituasjoner, vil få dette som merknader fordårlig arbeidsinnsats og dermed komme i fare for å få nedsatt ordenskarakter.
 
 Hvis en elev mener at han/hun har oppnådd en høyere kompetanse mot slutten av skoleåret enn han/hun har fått anledning til å vise, må eleven ta kontakt med læreren for å be om en ny vurdering. Det er læreren som bestemmer hvordan og når vurderingen skal foregå innenfor de rammene som er gitt. Selv om det tidligere har vært avholdt en prøve, kan den nye vurderingssituasjonen også være en høring/samtale både i gruppe og som enkeltindivid.
I sluttvurderingsperioden fra evalueringsdagene i mars/april og til 1. juni skal elevene i utgangspunktet evalueres i alle fag gjennom ulike typer vurderingssituasjoner. Siden det i noen fag også er mulig å bygge på enkelte underveisvurderinger når elevens sluttkompetanse (standpunktkarakter) skal fastsettes, vil det være noen elever som ønsker å få vurdert  kompetansen sin på nytt. Det må i tilfelle skje i løpet av sluttvurderingsperioden. Det er læreren som bestemmer når og hvordan dette skal foregå innenfor rammene, og en elev får bare anledning til å vise  kompetansen sin på nytt en gang i faget.
 
Det vil bli lagt til rette for at denne ekstra vurderingen kan skje som en prøve, hvis det er ønskelig. Denne ekstra prøven vil da bli lagt i studietid/møtetid på tirsdager og torsdager i sluttvurderingsperioden. Det er læreren som avgjør hvilken tirsdag, eventuelt torsdag, dette skal være i hans/hennes fag. Læreren kan ikke pålegges å lage nye prøver til hver av disse dagene. Hvis det er en elev som får kollisjoner fordi vedkommende ønsker ny prøve i flere fag, må eleven velge. Det er ikke praktisk mulig å la alle elever få ny vurdering gjennom en prøve i alle fag innenfor sluttvurderingsperioden. Eleven må forholde seg til de ordinære vurderingssituasjonene med fastsatte frister som blir gitt i fagene for alle elever i klassen/gruppen i denne perioden.
 
I sluttvurderingsperioden må elevene påregne å ha flere vurderingssituasjoner hver uke. I noen tilfeller også flere hver dag, spesielt hvis det er deres eget ønske å vise kompetansen sin på nytt der hvor vurdering allerede har skjedd.
I produksjonsfag der produksjonen er et felles arbeid hvor flere elever er involvert, er det ikke mulig å vise forbedringer etter at den felles visningen er avholdt. Det samme gjelder fag der praktiske øvelser inngår som en del av kompetansen. Det vil ikke være mulig å gjenta øvelsene for enkeltelever som måtte ønske det.
 
I fag med mappevurdering er det ikke mulig å levere mappen etter fristen som er satt av læreren, uten at det er helt spesielle dokumenterte grunner som er godtatt av faglærer. Her er det mappen som viser elevens sluttkompetanse.
 

Elever som mener at deres rettigheter til å bli vurdert mot slutten av opplæringa i faget ikke blir ivaretatt, kan levere en klage til rektor. Rektor vil da etter samtale med faglærer avgjøre om det fortsatt er mulig å gjøre en ny vurdering. Denne klagen må da komme før eleven får beskjed om en eventuell muntlig eksamen.

d)      Oppsummering

 

  • Vurdering = underveisvurdering og sluttvurdering
  • Underveisvurdering foregår fortløpende gjennom hele skoleåret og skal føre til bedre og mer læring
  • Underveisvurdering kan gjøres med eller uten karakter. Det skal gis en underveisvurdering med karakter etter 1. termin. Denne karakteren skal følges opp av en skriftlig eller muntlig veiledning og begrunnelse. Hvis dette blir gjort muntlig, skal samtalen dokumenteres gjennom underskrift både av faglærer og elev og leveres til arkivering. Den skriftlige begrunnelsen må også leveres til arkivering
  • Sluttvurdering skal vise elevens kompetanse ved slutten av opplæringen i faget
  • Sluttvurdering = standpunktkarakter
  • Sluttvurderingsperioden går fra evalueringsdagene i mars/april til 1. juni
  • Standpunktkarakteren kan bygge på underveisvurderinger når det er kompetansemål vi har avsluttet arbeidet med tidligere i skoleåret.
  • Elever som mener at de har fått en økt kompetanse etter at arbeidet med et eller flere kompetansemål er avsluttet og eleven er vurdert, skal få en ny mulighet til å vise sin kompetanse
  • Det er læreren som avgjør hvordan og når dette skal gjøres innenfor de rammene som er satt
  • Det gis ikke stadig nye sjanser til å vise forbedring. Elever som vil vise sin kompetanse på nytt, må gjøre det innenfor rammen av det vi kaller sluttvurderingsperioden og på det tidspunktet læreren har fastsatt til gjennomføring av ny vurdering. Det gis også bare en ny sjanse i hvert fag.
 
 

Studietid med veiledning

Hartvig Nissens skole har tilbud om studietid til elevene tirsdag og torsdag mellom 13.45 og 14.40. I studietida kan elevene få hjelp og veiledning av lærere i fellesfag og programfag. For elever på Vg1 vil det være veiledning i fellesfag begge dager, mens elever på Vg2 og Vg3 kan få veiledning i programfagene på tirsdager og fellesfagene på torsdager.

 

Studietid med veiledning er en viktig del av skolens tilbud om tilpasset opplæring, og det er en fin mulighet for eleven til å få veiledning i hva han/hun skal gjøre for å øke sin kompetanse. Eleven bestemmer i utgangspunktet selv hvilket fag han/hun vil jobbe med. Elevene kan også bruke studietida til individuelt studiearbeid eller til samarbeid med andre elever om lekser, gruppearbeid eller prosjektarbeid.

 

Studietida åpner også for muligheten til faglige samtaler og avtaler mellom faglærer og enkeltelever om faglig arbeid med veiledning i enkeltfag.

 

Studietida på tirsdager og torsdager er en del av skoledagen, og ingen må gjøre faste avtaler utenom skolen i denne tida. Det blir ikke ført fravær i studietida, men elever som ikke møter etter å ha blitt innkalt til avtale med faglærer, vil få en anmerkning for dårlig arbeidsinnsats, noe som igjen kan føre til nedsatt ordenskarakter.

 

Oppslag på dører og tavler og oversikt på Fronter viser hvilket fag det gis veiledning i på hvilket rom, og hvilke lærere som sitter hvor. Husk at det ikke alltid er nødvendig å få veiledning av egen lærer så lenge det er andre lærere i samme fag til stede.

 

I studietida på tordager vil det også bli gitt tilbud om opplæring i studieteknikk og læringsstrategier
 
 
 

Elevsamtaler
 
Vi benytter ulike samtaler mellom lærer og elev i arbeidet med å gi god veiledning underveis slik at eleven kan lære bedre og mer.

 

  • Oppstartsamtale: Den første samtalen eleven får med sin kontaktlærer, der forventninger og mål blir klargjort.

 

  • Utviklingssamtale: minst en samtale i hver termin mellom kontaktlærer og elev, der eleven skal bevisstgjøres på eget arbeid, nivå og målsettinger. Utviklingssamtalen skal dokumenteres på eget skjema og underskrives av elev og kontaktlærer.

 

  • Fagsamtale: Minst en samtale i hver termin med faglærer i alle fag. Samtalen i 1. termin kan være samtalen i forbindelse med midtveisvurderingen, som skal gjennomføres i tilknytningen til at elevene får karakterene for 1. termin

 

  • Karrieresamtale: Alle elever får tilbud om individuelle samtaler med rådgiver om framtidig utdanning og yrkesvalg.  På Vg1 og Vg3 blir alle elever innkalt til karrieresamtale, og de oppfordres ellers til å ta kontakt med rådgiver etter behov
 
 
>>