Oppfølging, veiledning og vurdering

Hartvig Nissens skole har vurdering og elevoppfølging som satsingsområder. Gjennom et profesjonelt forhold til vurdering og tett individuell oppfølging ønsker vi å bidra til elevenes motivasjon, læring og personlige vekst.  Leksehjelp/studietid med veiledning og ulike typer elevsamtaler er noen av redskapene i arbeidet for å nå disse målene.

Vurdering i Kunnskapsløftet

Underveisvurdering

Vurderingen av elever i Kunnskapsløftet er delt i to. Det er et klart skille mellom underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurderingen skal være en del av en prosess som skal foregå underveis i skoleåret, og som har som hensikt å veilede og utvikle eleven mot bedre og mer læring. Denne vurderingen kan gis både med og uten karakter og skal først og fremst være veiledende.

Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal gis fortløpende og systematisk. Elevene har en plikt til å følge opp og være aktive deltakere i en slik vurderingsprosess.

 

Eleven har rett og plikt til å gjennomføre egenvurderinger.

 

Alle vurderinger må ta utgangspunkt i kriterier for måloppnåelse. Elevene skal gjøres kjent med hva som skal til får å få de ulike karakterene i faget og på alle vurderingssituasjoner. Detaljgraden må lærer avgjøre i hvert enkelt tilfelle.

 

Om evaluering i P1 og P2

 

Skolen har følgende vedtak for å unngå opphopninger av evalueringssituasjoner:
Vg2- og Vg3-klassene vil kunne ha evalueringer og innlevering av større arbeider i programfagene i P1-uker og i fellesfagene i P2-uker.
Vg1-klassene vil kunne ha evalueringer og innlevering av større arbeider i matematikk, engelsk og fremmedspråk i Å1-uker og i de andre fagene i P2-uker.

 

 

Halvårsvurdering

Halvårsvurderingen skal gjøres både med og uten karakter midtveis i opplæringsløpet. Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen. Karakteren skal vise nivået på elevens kompetanse så langt i opplæringsløpet og skal følges opp med en tilbakemelding og begrunnelse til eleven enten skriftlig eller muntlig. Det skal dokumenteres at slik tilbakemelding er gitt. 

 

Sluttvurdering

Sluttvurderingen skal vise elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Denne vurderingen skal munne ut i en standpunktkarakter. Standpunktkarakteren skal settes på et bredt grunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha anledning til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt. Slike forbedringsforsøk må da skje før 1. juni.
 
Faglærer kan sette en tidligere frist hvis det er nødvendig for at vurderingsarbeidet skal kunne gjøres før standpunktkarakter settes. Det er også nødvendig av praktiske grunner å begrense antall ganger eleven skal ha mulighet til å vise forbedringer. Det skal som hovedregel ikke være mulig å vise en forbedret kompetanse mer enn en gang i hvert fag.
 
Elever som mener at de mot slutten av opplæringen har en høyere kompetanse innenfor ett eller flere kompetansemål som tidligere er avsluttet, skal få anledning til å vise om dette er riktig innenfor de rammer som skolen av praktiske grunner må forholde seg til.
 
 

Grunnlaget for vurderingen

Grunnlaget for vurderingen i et fag er de samlede kompetansemålene i faget. Eleven må ikke trekkes ned i karakter fordi læreren ikke vet hva som er elevens kompetanse i enkelte kompetansemål. Enten har læreren nok kunnskap om elevens kompetanse og setter en karakter etter sitt kvalifiserte skjønn og de vurderingskriteriene som gjelder, eller læreren gir eleven "ikke vurdert" (IV), fordi han/hun ikke kjenner elevens samlede kompetanse.

 

Hvis læreren ikke har kunnskap om elevens samlede kompetanse, skal han/hun strekke seg så langt råd er for å få et karaktergrunnlag. Eleven har plikt til å la seg vurdere, og læreren har plikt til å legge til rette for at denne vurderingen kan finne sted. Hvis eleven ikke lar seg vurdere, kan resultatet bli at eleven får IV i faget.

 

Ikke alle elever må bli vurdert på samme måte på samme tid. Skolen skal strekke seg spesielt langt for å få et vurderingsgrunnlag når manglende vurderingsgrunnlag skyldes dokumentert sykdom.

 

Læreren skal vurdere elevens utvikling og samlede kompetanse og ikke antallet vurderingssituasjoner eleven har vært med på. Underveisvurdering og sluttvurdering må ses i sammenheng. Den kunnskapen læreren har fått om elevens kompetanse underveis i opplæringsløpet, må være med når standpunktkarakteren skal settes, men det må aldri bli et matematisk gjennomsnitt av karakterene gitt underveis.

 

Sluttvurderingen kan heller ikke settes på bakgrunn av en større sluttvurderingsprøve,men må være basert på en bredde av vurderingssituasjoner. Eleven skal også kunne forbedre seg helt fram til standpunktkarakter settes.

 

Tidsfrister og rammer for sluttvurderingen

Det er opp til hver enkelt lærer, etter en drøfting med sine elever, å gi frister for innleveringer og andre typer evalueringssituasjoner både i underveisvurderingen og i sluttvurderingen. Det er elevenes ansvar å levere i tide. Elever som ikke leverer i tide eller ikke møter opp på avtalte vurderingssituasjoner, vil få dette som merknader for dårlig arbeidsinnsats og dermed komme i fare for å få nedsatt ordenskarakter.
 
Dette vil også kunne være en grunn til at læreren ikke har nok grunnlag til å sette standpunktkarakter. Skolen skal gjøre det som er mulig for å få et karaktergrunnlag, men både stort fravær og manglende frammøte på vurderinger og manglende innleveringer kan føre til at dette ikke er mulig.
 
Hvis en elev mener at han/hun har oppnådd en høyere kompetanse mot slutten av skoleåret enn han/hun har fått anledning til å vise, må eleven ta kontakt med læreren for å be om en ny vurdering. Det er læreren som bestemmer hvordan og når vurderingen skal foregå innenfor de rammene som er gitt. Selv om det tidligere har vært avholdt en prøve, kan den nye vurderingssituasjonen også være en høring/samtale enten i gruppe og eller med med den enkelte elev.
 
Det vil også bli lagt til rette for at denne ekstra vurderingen kan skje som en prøve, hvis det er ønskelig. Denne ekstra prøven vil da bli lagt i leksehjelptida eller møtetida på tirsdager.
 
I produksjonsfag der produksjonen er et felles arbeid hvor flere elever er involvert, er det ikke mulig å vise forbedringer etter at den felles visningen er avholdt. Det samme gjelder fag der praktiske øvelser inngår som en del av kompetansen. Det vil ikke være mulig å gjenta øvelsene for enkeltelever som måtte ønske det.
 
I fag med mappevurdering er det ikke mulig å levere mappen etter fristen som er satt av læreren, uten at det er helt spesielle dokumenterte grunner som er godtatt av faglærer. Her er det mappen som viser elevens sluttkompetanse.
 
Elever som mener at deres rettigheter til å bli vurdert mot slutten av opplæringen i faget ikke blir ivaretatt, kan levere en klage til rektor. Rektor vil da avgjøre etter samtale med faglærer om det fortsatt er mulig å gjøre en ny vurdering. Denne klagen må da komme i tide før eleven skal opp til en eventuell muntlig eksamen.
 
 
 

Oppsummering

 

  • Vurdering = underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering
  • Underveisvurdering foregår fortløpende gjennom hele skoleåret og skal føre til bedre og mer læring
  • Underveisvurdering kan gjøres med eller uten karakter. Det skal gis en halvårsvurdering, som er en del av underveisvurderingen, med karakter. Denne karakteren skal følges opp av en skriftlig eller muntlig veiledning og begrunnelse
  • Det skal dokumenteres at denne veiledningen er gitt
  • Sluttvurdering skal vise elevens kompetanse ved slutten av opplæringen i faget
  • Sluttvurdering = standpunktkarakter
  • Standpunktkarakteren skal settes på et bredt grunnlag som samlet viser elevens kompetanse 
  • Elever som mener at de har fått en økt kompetanse etter at arbeidet med ett eller flere kompetansemål er avsluttet og eleven er vurdert, skal få en ny mulighet til å vise sin eventuelle økte kompetanse
  • Det er læreren som avgjør hvordan og når dette skal gjøres innenfor de rammene som er satt
  • Det gis ikke stadig nye sjanser til å vise forbedring. Elever som vil vise sin kompetanse på nytt, må gjøre det før 1. juni og på det tidspunktet læreren har fastsatt til gjennomføring av ny vurdering. Det gis også bare en ny sjanse i hvert fag

Leksehjelp/studietid
Leksehjelptida/studietida på tirsdager er en del av skoledagen, og det blir ført fravær på de som ikke møter.
 
Skolen har et tilbud om leksehjelp/studietid til alle elever på tirsdager i 2. økt. I dette tidsrommet er det mulig å få hjelp og veiledning av lærere. Dette er en viktig del av skolens system for tilpasset opplæring, og det er en flott mulighet for eleven til å få veiledning i hva han/hun skal gjøre for å øke sin kompetanse. Eleven kan også få ren leksehjelp.
 
I utgangspunktet bestemmer eleven selv hvilket fag han/hun vil jobbe med, men kan også bli innkalt til samtaler eller egne fagopplegg. Studietida er også svært nyttig når det gjelder å fullføre gruppearbeid og prosjektarbeid som er avhengig av samarbeid mellom flere.  
 
Skolen legger ut en oversikt på Fronter når det gjelder hvilket fag det gis veiledning i på hvilket rom, og hvilke lærere som sitter hvor. Husk at det ikke alltid er nødvendig å få veiledning av egen lærer så lenge det er andre lærere i samme fag til stede.
 
Det vil også bli gitt tilbud om opplæring i studieteknikk innenfor studietida.
 
 

Samtaler mellom elev og lærer
Vi benytter ulike samtaler mellom lærer og elev i arbeidet med å gi god veiledning underveis slik at eleven kan lære bedre og mer.

 

  • Velkomstsamtale: den første samtalen eleven får med sin mento, der forventninger og mål blir klargjort.
  • Utviklingssamtale: minst en samtale i hver termin mellom mentor og elev, der eleven skal bevisstgjøres på eget arbeid, nivå og målsettinger (skal dokumenteres på eget skjema og underskrives av begge parter)
  • Fagsamtale: minst en samtale i hver termin med faglærer i alle fag. Samtalen i første halvår kan være samtalen i forbindelse med halvårsvurderingen med karakter
  • Karriereveiledningssamtale: samtale med rådgiver om utdanning og yrkesvalg
>>